Bærekraft og ESG er for alvor blitt begreper som inngår i dagligtalen i store deler av næringslivet. Betydningen av å utøve ansvarlighet i all forretningsvirksomhet er gjennomgripende og av avgjørende betydning for å lykkes i fremtiden. Styrets og ledelsens oppgave er å sørge for at nødvendige tilpasninger blir implementert på alle plan i virksomheten, og at dette ikke bare blir en skrivebordsøvelse.
Miljø, sosial og styring, bedre kjent i det daglige som ESG eller environmental, social and corporate governance, viser til de tre sentrale faktorene for å måle bærekraften og samfunnsmessige virkningene av en virksomhet. Disse kriteriene, sammen med FNs 17 bærekraftsmål, gir viktige føringer for ansvarlig forretningsvirksomhet.
For å få gjennomslagskraft, må bærekraft og ESG forankres på styrenivå og bli en del av ledelsens verktøy for utforming av fremtidige valg og strategiske grep. Konsekvensen av å unnlate dette, eller å ta for lett på det, kan bli at virksomheten havner i en bakevje og taper relevants og omdømme.
Tydeliggjør verdier og krav
FNs 17 bærekraftsmål har stått på toppen av strategipyramiden til Fana Sparebank siden 2017, og de tydeliggjør verdier, krav og ambisjoner på en måte som lar seg adoptere og kommunisere både internt og overfor kunder og eksterne interessenter. Bærekraftsmålene spenner vidt, og favner alt fra grunnleggende menneskerettigheter, via arbeidsmiljø til klima og en visjon om en verden som kan bruke sine begrensede ressurser og ikke bare forbruke dem.
Etter hvert som bærekraftsmålene er blitt utbredt, danner de grunnlag for et eget vokabular. ‘Alle’ kjenner til dem, og referanser til enkeltmål er blitt en god plattform for kommunikasjon. Bedrifter identifiserer seg med dem, og omverdenen danner seg raskt et førsteinntrykk når de ser hvor langt fremme de er i den enkelte virksomheten.
Vi bestemmer hvem som får lån
Klimatiltak utgjør en viktig del av bærekraftsmålene, og det er knyttet særlig oppmerksomhet til disse siden vi har nådd grensen for hva kloden tåler før klimaendringer gjør uopprettelig skade. Det er også langs denne dimensjonen vi finner noen av de tydeligste tiltakene i Fana Sparebank. Banken har forpliktet seg til å følge flere nasjonale og internasjonale prinsipper for tilpasning av virksomheten. Bankens viktigste bidrag til å nå klimamålene er gjennom vår kredittvirksomhet: Det er til syvende og sist vi som bestemmer hvem vi skal gi lån.
Vår ambisjon er at vi gjennom positive tiltak, for eksempel premiering av bærekraftige finansieringsmål gjennom bedre vilkår, skal bidra til å redusere vårt samlede karbon-fotavtrykk – også når vi tar hensyn til utlånsporteføljen. Vi har også innført eksklusjons-kriterier og definert en rekke bransjer og virksomheter som vi simpelthen ikke ønsker å finansiere.
Grønn investering
Høsten 2019 lanserte Fana Sparebank sitt rammeverk for grønn finansiering. Det satt oss i en posisjon der vi kunne utstede våre første grønne obligasjoner. Lånet var Norges første obligasjonslån med fortrinnsrett i norske kroner. Dette ble behørig markert med en bjelleseremoni på Oslo Børs. Grønne obligasjoner utstedes på bakgrunn av porteføljer med lån som kvalifiserer som grønne, det vil si at de bidrar til å redusere karbonfotavtrykket. Her har Fana Sparebank satt listen høyere enn det som har vært vanlig så langt.
Bærekraft må forankres i organisasjonen. Vi har gjennomført en rekke tiltak som har symbolverdi, men også av mer vidtrekkende konsekvenser. Banken er klimanøytral, og krever at våre leverandører også skal forplikte seg til å bli det. Det er et godt eksempel på hvordan omgivelsene endrer seg og påvirker andre til å ta grep. Som Miljøfyrtårn er vi i tillegg opptatt av å ha kontinuerlig fokus på reduksjon av karbonfotavtrykket, det være seg ved å erstatte flyreiser med tog eller videomøter, gjennomføre energiøkonomiserende tiltak, dekke ansattes abonnement for bysykler eller installere bikuber på taket av hovedkontoret. Bærekraft skal være synlig i hverdagen.
Vil miste relevans og eksistensgrunnlag
Bærekraft og ESG vil være et fremtredende trekk ved næringslivets utvikling det nærmeste tiåret. Bevisstheten rundt dette brer om seg med stor hastighet. Det som var fremoverlent i går er standard i dag – og avleggs i morgen. Læringskurven er bratt og krevende.
For mange oppleves dette ved krav og påtrykk fra både kunder og leverandører. Det kreves endring, og etter hvert som ulike standarder for næringsvirksomhet griper om seg, vil det også bli vanskelig å skyve temaet foran seg med et skinn av tilpasning.
Begreper som ‘grønnvasking’ griper om seg, og det viser at omstilling må skje helhjertet og målbart. Snarveier blir avslørt. FNs program for ansvarlig næringsvirksomhet, Global Compact, er et godt og tilgjengelig verktøy for eget bruk så vel som å være retningslinjer for hva man skal se etter hos de virksomhetene man handler med. Ti prinsipper for adferd fordelt på de fire hovedområdene menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og anti-korrupsjon. Hvis du som næringsvirksomhet ikke kan stå rakrygget når du blir konfrontert med disse prinsippene, vil virksomheten miste både relevans og eksistensgrunnlag.
Bedriftsledere må evne å se fremover
Som bedriftsledere må vi evne å se fremover. Det er selvsagt, men kan aldri gjentas for ofte. Det betyr at vi til enhver tid må ha et blikk på det som foregår rundt oss. Uansett hvilken bransje vi tilhører, er det viktig at vi ser på alle sider ved vår produksjon og verdiskapning. Økt produktivitet og nye løsninger for gamle problemer har til alle tider vært en driver. Nå må vi sørge for at dette skjer i et bærekraftig perspektiv, og ikke sjelden går dette hånd i hånd. Vi skal sikre virksomheten for fremtiden, og det må være en fremtid vi tror på, og som er troverdig overfor de som skal være med på reisen; Behovet for god, velutdannet fagkompetanse er avgjørende for å lykkes. De er ettertraktet, og de har et forhold til hverdagsteknologi som er helt annerledes enn den vi som vokste opp i det forrige århundret har.
De har også med seg nye krav når de skal velge arbeidsgiver, og bærekraft vil stå på agendaen under et jobbintervju – men spørsmålet blir ikke nødvendigvis stilt av den potensielle arbeidsgiveren: Hva gjør dere for miljøet?
Hvilken bærekraftstrategi har dere? Består du som bedriftsleder ikke den testen tilfredsstillende, risikerer du å skrive deg ut av historien.
