Bloggpost skrevet av Toril Nag
Teknologi og miljø er to trender som endrer bransjer, forretningsmodeller og verdikjeder – fort. Det er flere enn oljebransjen og produsenter av dieselbiler som har eiere og styrer som nå hele tiden må tenke nytt og alternativt. Næringslivet skal gjennom en transformasjon. Og det handler selvsagt ikke bare om effektivisering – de som ikke for lengst har hatt en digitaliseringsstrategi og er på god vei til å gjennomføre, er allerede frakjørt. Kjernen i god forretningsdrift er å løse en oppgave med så lite bruk av ressurser som mulig uten at kunden, ansatte eller samfunnet lider under forbedringen – og teknologiens muligheter er for lengst en del av de fleste styrers agenda. Så teknologi for forbedring og effektivisering er ikke nok. Det handler om digital transformasjon.
Så hva skal til for mer, bedre og raskere omstilling og innovasjon? I tillegg til et minimum av kriseforståelse, er innsikt i hvordan ny teknologi endrer samfunn og virksomheter, en nødvendig forutsetning for å være leder eller styremedlem i dag. Vet alle – ansatte, ledere, styret – hva teknologi kommer til å bety for virksomhetene. Har de den nødvendige innsikten i hvordan det vil endre virksomhetens kunders oppførsel og preferanser?
Regjeringen har etablert et digitaliseringsråd som skal hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet kom nylig med sin fjerde erfaringsrapport – og her er det nettopp utfordringen med å transformere – eller brutalt endre – en virksomhet, i fokus. Hovedtemaet denne gang ikke så mye teknologi, som den menneskelige faktoren. For det er vel dokumentert at gode endringsprosjekter er mer avhengig av kultur og organisasjon – enn av teknologien isolert sett.
Det er den menneskelige faktoren – følelsene våre og den menneskelige hjernen – som i stor grad styrer valgene vi tar. Det er den menneskelige faktoren som gjør at vi er redde for endring – og det er den menneskelige faktoren som gjør at vi undervurderer folks behov for kommunikasjon, dialog og innsikt – for å være med på forandring.
Det er også den menneskelige faktoren som gjør at vi har en hang til å «vente og se». Det gjør at investorer sitter for lenge med aksjer på vei utfor stupet – og at de samme investorene venter for lenge før de kjøper en lovende start-up. Hjernen søker bekreftelse for forutinntatte syn, og venter med å forkaste investeringer i feil teknologi fordi det er så vondt å akseptere at veien var feil.
På denne bakgrunnen må styrene som et minimum skaffe seg innsikt i hvordan gode beslutninger tas under usikkerhet. Dessuten kreves at vi jobber med historiefortellingen. Hvor skal vi? Hva er det EGENTLIG vi skal gjøre? Hva betyr det for den enkelte?
For å lede en organisasjon trygt og godt gjennom en omstilling må ledere og styre sammen evne å fortelle en tydelig og engasjerende historie om hvor virksomheten er, hvor den skal, og hvordan dere kommer dit – sammen.
Virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologi sover i timen. De risikerer å bli akterutseilt – kundene deres velger andre leverandører eller andre løsninger, de ansatte velger å jobbe andre steder. Så styrene må – i tillegg til sine kontrolloppgaver – sikre at virksomheten endrer seg – og transformeres – i takt med teknologi og kunder.
”Styrets hovedoppgave er å sikre at selskapet vokser både i omsetning og resultat. Styret må derfor påse at selskapet fortløpende tilpasser seg endringer i kunders behov og tilgjengelig teknologi.”
Styrer skal ikke bare kontrollere, de skal kreve endring. Forretningsdrift i vår tidsalder handler om transformasjon i takt med teknologi og kunder. Så derfor:
Skomaker, bli for all del ikke ved din lest!